Bjarne Aamodt
Styreleder og Partner
iStyrelsen AS

Effektiv styring og ledelse av en bedrift får stadig mer oppmerksomhet. Dette er nødvendig! Hensikten er å sørge for at produktiviteten og lønnsomheten skal forbedres i et stadig mer konkurranseutsatt marked.

Denne artikkelen tar for seg et sentralt forhold innen styringskjeden, nemlig hvordan eierstyring effektivt kan ivaretas i samspillet med bedriftens styre. Basis for det som følger nedenfor er omfattende egenerfaring vunnet gjennom mange års styring og ledelse av virksomheter, samt erfaring vunnet fra styreevalueringer foretatt for mange forskjellige bedrifter i Norge.

For en «normal» bedrift vil det være aktuelt med følgende styringskjede:

  • Eventuell aksjonæravtale med visse rettigheter og plikter mellom eierne.
  • Generalforsamlingen med vedtak av vedtekter med formål, og evt. andre rammer for virksomheten, samt valg av styret.
  • Eierstrategi utarbeidet av eierne (herunder retningslinjer for eierdialog mellom eierne og styret).
  • Selskapsstrategi godkjent av styret.
  • Operasjon av virksomheten under ledelse av daglig leder.

Ikke alle bedrifter vil ha behov for alle disse «nivåene» i styringskjeden, – f.eks. vil mindre bedrifter med én eier neppe ha behov for aksjonæravtale. Men på den annen side vil en større bedrift kunne ha en Bedriftsforsamling under Generalforsamlingen for bl.a. å velge styret, og en eier av mange virksomheter vil gjerne kunne ha en eiermelding i nivået over eierstrategien, som stadfester en rekke grunnleggende føringer og forhold for alle virksomhetene som eieren har eierskap i.

Men la oss nå se nærmere på eierstrategien; – hvilken hensikt eller formål den tjener og hva den bør  inneholde.

Hensikt og formål med en eierstrategi

Eierstrategien er ikke hjemlet i noe lovverk, men vil ofte være et viktig instrument i eierstyringen av en bedrift. Enkelt definert kan en si at eierstrategien skal gi en nærmere beskrivelse av hva eierne vil med bedriften, herunder en nærmere presisering av realiseringen av formålet som definert i bedriftens vedtekter (se mer om innholdet nedenfor).

I praksis er ofte det vedtektsfestede formålet for en bedrift relativt rundt formulert, slik at det kan gi åpning for forskjellige tolkninger og alternative utviklingsretninger, samt forskjellig vektlegging av andre viktige forhold ved bedriftens virke. Eksempler på slike forskjellige preferanser kan være forskjellig syn på diversifisering av virksomheten, organisk vekst kontra vekst gjennom oppkjøp, forskjellig holdning til risikoprofil, lønnsomhet på kort eller lang sikt, etc. Uten en nærmere avklaring av disse eieroppfatningene, vil et styre som er sammensatt av «representanter» fra de forskjellige eierne, fort oppleve at styrebehandlingen kan bli en forhandling og dragkamp innen styrekollegiet om forskjellige særinteresser. Dette vil være til hinder for styrets klare oppgave med å sørge for bedriftens utvikling og verdiskaping. Forfekting av særinteresser innen styrekollegiet strider også mot aksjelovens tekst om at styret skal virke for utvikling av selskapet.

Det er her utarbeidelsen av en felles eierstrategi kommer inn i bildet som et nyttig verktøy. Hensikten er å kompromisse eiernes særskilte preferanser til å utforme felles rammer og prioriteringer slik at dette blir klargjørende for styrets arbeid. Det betyr at utarbeidelsen av eierstrategien er et arbeid som må utføres av og mellom eierne, og derigjennom hindre at styret i styremøtene blir belastet med denne dragkampen. En felles eierstrategi, tilsluttet av de fleste relevante eiere, vil dermed utgjøre et klargjørende premiss-dokument for styrets verdiskapende arbeid. I praksis betyr dette klare premisser for styrets og ledelsens arbeid i utarbeidelsen av bedriftens strategi- og forretningsplan.

Det kan legges til at utarbeidelsen av eierstrategien ikke nødvendigvis må gjennomføres av eierne i isolasjon, men kan med fordel gjøres i et samspill med styret. Det kan til og med være fordelaktig, – og t.o.m. nødvendig, – at styret v/styreleder agerer som fasilitator i utarbeidelsen av eierstrategien.

For hvilke typer bedrifter er det formålstjenlig å utarbeide en eierstrategi?

I utgangspunktet kan en skille mellom bedrifter med aktive eller passive eiere. Passive eiere kjennetegnes normalt ved at de er minoritetseiere og foretar en pengeplassering uten noen annen hensikt enn å få et utbytte. De vil normalt overlate til bedriftens styre og ledelse å finne retning for selskapets utvikling, og vil derfor ikke føle noe behov for en eierstrategi.

Aktive eiere derimot vil normalt ha en eiersits av en viss størrelse, og ønsker ofte å ha en «saying» mht. bedriftens utvikling og eventuelt andre viktige forhold. Det er følgelig disse bedriftene som vil ha nytte av en eierstrategi. Eksempler på slike bedrifter finner en innenfor både privat næringsliv og offentlig sektor.  Her kan nevnes familieeide bedrifter som gjennom generasjonsskifter får flere eiere, gründerbedrifter som får inn nye investorer, større bedrifter som fisjonerer ut deler av virksomheten i datter-/deleide selskaper, kommunale virksomheter som legges ut i aksjeselskaper, osv.

Hva bør eierstrategien inneholde?

Som nevnt ovenfor skal en eierstrategi gi en nærmere beskrivelse av hva eierne vil med selskapet, – herunder en presisering av formålet og andre viktige forhold. Innholdsmessig kan det gis rammer, føringer og forventninger innen følgende områder:

  • Eierstrategiens formål.
  • Bedriftens formål, overordnet målsetning, og eventuelle rammer og presiseringer.
  • Eiernes eventuelle uttrykte intensjon om kort-/langsiktighet i eierskapet.
  • Krav og forventninger til resultatmål (eksempelvis omsetning, lønnsomhet, utbyttepolitikk, etc.).
  • Krav/føringer for valg av styret og styrets sammensetning (gjerne forberedt gjennom opprettelsen av en valgkomité).
  • Forventninger til styret og styrets arbeid når det gjelder:
    • Utarbeidelse styrets årsplan.
    • Arbeid med strategi, innovasjon, nyskapning, vekstambisjoner, allianser/samarbeid, oppkjøp, etc.
    • Kvalitet i bedriftens leveranser.
    • Ivaretakelse av samfunnsansvar, herunder krav til etikk og forebygging mot korrupsjon.
    • Personalpolitikk, herunder HMS, bedriftskultur, personvern, etc.
    • Finansiering/soliditet.
    • Risikostyring, herunder risikoappetitt.
    • Miljøbevissthet.
    • Styrets egenevaluering og egenutvikling.
  • Eiernes løpende interaksjon med bedriftens styre, herunder:
    • Eiermøter (møter utenom generalforsamlingen).
    • Annen form for eierdialog (f.eks. business reviews eller strategidiskusjoner).
    • Orientering om virksomheten gjennom rapporter (f.eks. kvartalsrapporter).
    • Tvistehåndtering.
  • Evaluering av eierstrategien.

Spørsmål eller kommentarer er velkommen

Spørsmål eller kommentarer til innholdet i denne artikkelen er velkommen og kan formidles ved å ta kontakt.