Ingvild Myhre
Daglig leder og Partner
iStyrelsen

Styrerommet utfordres mer enn noen gang. Vi ser at etablerte forretningsmodeller utfordres, og at bl.a. digitalisering øker og gir både muligheter og utfordringer.

Å ha et godt styre med god og riktig sammensatt kompetanse vil kunne gi virksomheter både god kontroll og økt verdiskaping. Og begge deler vil være nødvendig i den konkurransen de fleste er inne i eller vil møte fremover.

For å sikre at en har et godt styre vil en valgkomité for innstilling av aksjonærvalgte styremedlemmer ofte være en del av svaret.

NUES kom i 2004 med en nasjonal anbefaling om eierstyring og selskapsledelse, og der sies det at selskaper bør ha en valgkomité. Denne anbefalingen står fortsatt ved lag etter flere oppdateringer av NUES, siste gang 30. oktober 2014.

Å arbeide i en valgkomité er både viktig og spennende. Hva som skal gjøres vil vanligvis finnes i selskapets vedtekter, eventuelt i en egen instruks for valgkomiteen.

Typiske områder for en valgkomité er:

  • Finne frem til og innstille styremedlemmer
  • Finne frem til og innstille styreleder
  • Medlemmer til valgkomiteen
  • Godtgjørelser til både styret og valgkomiteen.

En valgkomité må naturligvis sette seg inn i hvilke krav som stilles til styresammensetningen. Dette kan være styrets størrelse, kompetansebehov, kjønnsbalanse, bosted, ansattes representasjon, mm.

En valgkomité består vanligvis av 3-5 medlemmer, og det vil etter min mening være en klar fordel om i hvert fall noen av medlemmene har styreerfaring og ledererfaring. Blir en spurt om å gå inn i en valgkomité, skal en på samme måte som hvis en får forespørsel om styreverv, tenke seg godt om. Er jeg riktig person, og har jeg den riktige kompetansen for å gjøre en god jobb?

Å etablere et årshjul for valgkomitéarbeidet vil ofte være en god arbeidsform for å sikre gode beslutninger innen viktige frister. En må også være enig om hvordan ansvaret og oppgavene  er fordelt mellom medlemmene, – hvem innkaller til møter, skal det være sekretærfunksjon, hvem har kontakt med eiere/aksjonærer/ledelsen/styreleder/styret.

Valgkomiteen bør forstå virksomheten godt og hvilke strategiske utfordringer en står ovenfor. Valgkomiteen bør søke innspill fra eiere/aksjonærer og gjennomføre samtaler med minimum daglig leder og styreleder. I tillegg bør det innhentes eventuelle endringsbehov for styresammensetningen som er fremkommet gjennom styreevalueringer og andre tilgjengelige kilder.

Ved identifiserte behov for endringer i styresammensetning blir det viktig å finne frem til gode og riktige styrekandidater. Egne nettverk, innspill fra eiere/aksjonærer, styret og ledelsen er viktige kilder her. Ofte kan det også være en god idé å benytte seg av profesjonelle rådgivere. Når kandidatene er identifisert, kommer den viktige jobben med å gjøre endelige valg mellom disse basert på samtaler og referanser. Når forslaget er klart, må det forankres med store aksjonærer/eiere, og normalt hos styreleder og daglig leder. Til slutt utarbeides det en innstilling til generalforsamlingen hvor styremedlemmer formelt velges, eventuelt i bedriftsforsamlingen hvis en slik finnes.

Valgkomitéarbeid er sjelden noe en gjør fordi det er godt betalt. Godtgjørelsen vil variere både avhengig av type virksomhet og fra år til år. Ved store endringer i styret vil det kunne være et omfattende arbeid som skal gjøres, mens det i andre år kan være ingen eller kun mindre justeringer.

Til slutt vil jeg si at fra egen erfaring er det et privilegium å få arbeide i valgkomiteer. Jeg har mange  gode erfaringer som jeg kan ta med meg, – ikke minst inn i ledersammenheng  og i styrerommene.

For å sette det litt på spissen kan en si at grunnlaget for fremtidig suksess, middelmådighet eller fiasko blir lagt i valgkomiteen!